Naturfag / kjemi

Kap. 4 Karbonforbindelser · Kap. 5 Næringsstoffene i maten

Kap 4–5Begreper du må kunne

Trykk på et begrep for å se forklaringen. Kryss av når du kan det.

Kap 4 · 4.1–4.2Karbon og uorganiske karbonforbindelser

  • Alle levende organismer inneholder karbon (C). Cellevegger, cellemembraner, DNA og næringsstoffer er bygget opp av karbonforbindelser.
  • Karbon er grunnstoff nummer 6, står i gruppe 14 og har 4 elektroner i ytterste skall. Derfor lager karbon 4 bindinger med andre atomer for å få fylt opp ytterskallet.
  • Rent karbon finnes som grafitt, diamant og kull. Kull er dannet fra nedbrutte plantedeler og inneholder 60–100 % karbon. Kull står for rundt 30 % av energiproduksjonen i verden og er den energikilden som er verst for miljøet, fordi den slipper ut mye CO₂.
  • Kjemikerne deler forbindelser inn i organiske og uorganiske. Alle organiske forbindelser inneholder karbon. De uorganiske er alle forbindelser uten karbon, pluss noen få som inneholder karbon.

Uorganiske karbonforbindelser: CO₂, karbonsyre og karbonater

  • Den vanligste er karbondioksid (CO₂). CO₂ blakker kalkvann og farger BTB gult (BTB er en syre-base-indikator: blå i basisk, gul i surt). Slik kan du påvise CO₂.
  • CO₂ dannes ved forbrenning av bensin, diesel, biogass, ved og mat. Fullstendig forbrenning gir CO₂ og vann. Celleåndingen er også en forbrenningsreaksjon:
    C₆H₁₂O₆ + 6O₂ → 6CO₂ + 6H₂O + energi
  • Karbonsyre (H₂CO₃) heter trivielt kullsyre. Den dannes når CO₂ bobles ned i vann:
    H₂O(l) + CO₂(g) → H₂CO₃(aq)
    Brus lages under høyt trykk. Når du åpner flasken, synker trykket og CO₂ slipper ut.
  • Trivialnavn er dagligdagse navn (kullsyre). Systematiske navn er de kjemiske navnene (karbonsyre).
  • Karbonater inneholder CO₃²⁻ eller HCO₃⁻. Natron/bakepulver er natriumhydrogenkarbonat (NaHCO₃). Karbonater er byggesteiner i eggeskall, skjell, snegler og koraller, og i bergarter som kalkstein og marmor (Operaen i Oslo er kledd med marmor). Knust og brent kalkstein brukes til sement og betong.

Karbonforbindelser og miljø

  • Mengden CO₂ i lufta har økt kraftig de siste 200 årene. CO₂ er en klimagass som bidrar til drivhuseffekten.
  • Mer CO₂ i lufta gir mer CO₂ i havet, og havet blir surere (lavere pH). Da blir det mindre karbonat i havet, og korallene, sjødyr og plankton får færre byggesteiner til skallene. pH-verdien i norske havområder har blitt lavere de siste 30 årene.
  • Verdens største kjente dypvannskorallrev ligger utenfor norskekysten: Røstrevet utenfor Lofoten. Norske korallrev finner vi på mellom 100 og 1000 meters dyp.

Mer om: karbonmonoksid (CO)

  • Karbonmonoksid, kalt kullos, dannes ved ufullstendig forbrenning (for lite oksygen). Den er luktfri og giftig.
  • CO binder seg til hemoglobinet i de røde blodcellene mye lettere enn oksygen gjør (ca. 300 ganger). Da fraktes ikke nok O₂ rundt i kroppen, og du kan bli kvalt. Kilder: eksos fra bil i garasje, dårlig trekk i ovn, husbrann.
Alt levende inneholder karbon. Uorganiske karbonforbindelser er blant annet CO₂, karbonsyre (kullsyre) og karbonater. Mer CO₂ i havet gir surere hav og mindre karbonat til skall og koraller.

Kap 4 · 4.3–4.4Organisk kjemi og hydrokarboner

  • Organisk kjemi handlet opprinnelig om stoffer fra levende organismer. I 1828 ble urea laget på laboratoriet, og da trengte man en ny definisjon: organisk kjemi er kjemien til karbonforbindelsene (med noen få unntak).
  • Det finnes over 10 millioner organiske forbindelser, og det lages rundt 300 000 nye hvert år. De inneholder som regel også hydrogen, og ofte oksygen, nitrogen og fosfor.
  • Organiske stoffer deles inn i grupper etter hvordan de er bygget opp: hydrokarboner, alkoholer og organiske syrer.

Hydrokarboner

  • Hydrokarboner inneholder bare karbon og hydrogen. Det enkleste er metan (CH₄).
  • Metan er en fargeløs, brennbar gass. Den kalles også sumpgass og naturgass, og finnes i biogass. Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten oksygen (drøvtyggere, søppelfyllinger, myrer). Metan er en kraftig drivhusgass, og store mengder ligger lagret i permafrosten.

Alkaner – bare enkeltbindinger, navn på -an

C-atomerNavnFormel
1MetanCH₄
2EtanC₂H₆
3PropanC₃H₈
4ButanC₄H₁₀
5PentanC₅H₁₂
  • Generell formel for alkaner: CₙH₂ₙ₊₂ (n = antall karbonatomer). Penta = 5, heksa = 6, hepta = 7.
  • Smelte- og kokepunktet øker med antall C-atomer. 1–4 C er gasser ved romtemperatur (propan og butan brukes i gasskomfyrer, gassgriller og lightere). 5–10 C er væsker (løsemidler og drivstoff). Parafin er alkaner med 10–16 C. Lange alkaner med 18 C eller mer brukes blant annet i asfalt.

Alkener og alkyner

  • Alken: minst én dobbeltbinding mellom C-atomer. Navn slutter på -en. Eten (C₂H₄) brukes til å lage plast, og er et plantehormon som får frukt til å modne (epler skiller ut eten).
  • Alkyn: minst én trippelbinding. Navn slutter på -yn. Etyn (C₂H₂) kalles også acetylen og brukes til sveising.
  • Mettede hydrokarboner har bare enkeltbindinger (alkaner). Umettede har dobbelt- eller trippelbindinger (alkener og alkyner).
  • Trippelbindinger reagerer lettere enn dobbeltbindinger, som igjen reagerer lettere enn enkeltbindinger.
Hydrokarboner består bare av C og H. Alkaner (-an) har enkeltbindinger, alkener (-en) har dobbeltbinding og alkyner (-yn) har trippelbinding.

Kap 4 · 4.5–4.6Alkoholer, organiske syrer og navnsetting

Alkoholer – OH-gruppe, navn på -ol

  • En alkohol har én eller flere OH-grupper bundet til karbon. Navnet ender på -ol og likner på hydrokarbonet med like mange C-atomer.
  • Metanol (CH₃OH) kalles også tresprit. Den er mye giftigere enn etanol, og du kan ikke lukte forskjell på dem.
  • Etanol (C₂H₅OH) er alkoholen i øl og vin. Den dannes når gjær bryter ned karbohydrater til CO₂ og etanol (gjæring). Det er derfor brøddeig hever. Etanol brukes også som løsemiddel og drivstoff (bioetanol, laget av mais eller sukkerrør; Brasil er største produsent).
  • Énverdig alkohol: én OH-gruppe (etanol). Toverdig: to OH-grupper, f.eks. glykol (etandiol), brukt som frostvæske og til avising av fly. Svært giftig. Treverdig: tre OH-grupper, f.eks. glyserol (propantriol), en søt, tyktflytende væske i iskrem og godteri, og en byggestein i fett.

Organiske syrer – COOH-gruppe, navn på -syre

  • Organiske syrer (karboksylsyrer) har én eller flere COOH-grupper. Navnet slutter på -syre.
  • Metansyre (maursyre), HCOOH: finnes i maur og brukes som beskyttelse. Brukes også til konservering av dyrefor.
  • Etansyre (eddiksyre), CH₃COOH: finnes i eddik. Brukes i matlaging og som konserveringsmiddel.
  • Sitronsyre finnes i sitroner og appelsiner og er et mellomprodukt i celleåndingen.

Fettsyrer

  • Fettsyrer er organiske syrer med lange karbonkjeder. De er byggesteiner i fett, sammen med glyserol.
  • Mettede fettsyrer: bare enkeltbindinger mellom C-atomene. Umettede: én eller flere dobbeltbindinger. Umettede har lavere smeltepunkt og er ofte flytende ved romtemperatur.
  • Stearinsyre (18 C, mettet, smeltepunkt 69 °C) er fast og brukes i stearinlys og såper. Oljesyre (18 C, enumettet, smeltepunkt 14 °C) er flytende og finnes i olivenolje.

Navnsetting

Del av navnetFortellerEksempel
1. delAntall C-atomer (met-, et-, prop-, but-, pent-)Etan = 2 C
2. delBindingstype: -an enkel, -en dobbel, -yn trippelEten
3. delFunksjonell gruppe: -ol = OH, -syre = COOHEtanol, etansyre
  • Mange stoffer har både et systematisk navn og et trivialnavn: etansyre = eddiksyre, metansyre = maursyre, etyn = acetylen.
Alkoholer har OH-grupper (-ol) og kan være én-, to- eller treverdige. Organiske syrer har COOH-grupper (-syre). Fettsyrer er organiske syrer med lange kjeder, og de kan være mettede eller umettede.

Kap 4 · 4.7Plast

  • Plast lages ved at små organiske molekyler, monomerer, kobles sammen til lange kjeder, polymerer. «Poly» betyr «mange». Polyeten lages av mange etenmolekyler. Dobbeltbindingene forsvinner når de kobles sammen.
  • Det finnes også polymerer som ikke er plast, som proteiner og stivelse.
PlasttypeLaget avBrukes til
PolyetenEtenPlastposer, plastfolie, flasker, leker
PolypropenPropenMatbokser, tau, gulvbelegg
PVCKloretenRør, gulvbelegg, LP-plater
TeflonTetrafluoretenBelegg i stekepanner, elektrisk isolasjon, fly
PolyesterAlkoholer + organiske syrerKlær, tau, handlenett
GummiIsopren (C₅H₈)Bildekk

Plast som miljøproblem

  • Mesteparten av plasten lages av fossile kilder, som olje. Det lages over 300 millioner tonn plast i året, rundt 40 kg per person.
  • Bare en liten del blir resirkulert. Resten havner på søppelfyllinger eller i naturen, fordi det er billigere å lage ny plast. Plast fra Norge blir sendt til Tyskland og materialgjenvunnet eller brukt til energiproduksjon.
  • Over 8 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast brytes svært langsomt ned og blir delt opp i mindre biter. Dyr spiser plasten og kan dø.
  • Mikroplast er plastbiter mindre enn 5 mm. I Norge er bildekk den største kilden (ca. 5000 tonn i året). Andre kilder er gummigranulat fra kunstgressbaner, maling og vask av syntetiske klær (polyester, nylon). Vi får mikroplast i oss gjennom svevestøv, vann og mat.
Plast er polymerer laget av små monomerer. Plast er et stort miljøproblem fordi den brytes svært langsomt ned og blir til mikroplast.

Kap 5 · 5.1–5.2Næringsstoffer, energi og ATP

  • Næringsstoffene deles i to grupper. Energigivende (hovednæringsstoffer): karbohydrater, fett og proteiner. De utgjør ca. 95 % av det vi spiser. Ikke-energigivende (mikronæringsstoffer): vitaminer, mineraler og sporstoffer.
  • Vann regnes ikke som et næringsstoff, men kroppen trenger mye av det.

Energi i maten

  • Energi måles i joule (J), ofte kilojoule (kJ). Det gamle målet er kalori: 1 kalori = 4,2 J, og 1000 kalorier = 1 kilokalori (kcal).
  • Kroppen trenger energi til vekst, til å holde kroppstemperaturen på 37 °C og til alle kjemiske reaksjoner. Hvor mye du trenger avhenger av hvor aktiv du er.
NæringsstoffEnergi per gram
Fett38 kJ
Karbohydrat17 kJ
Protein17 kJ
  • Fett gir altså over dobbelt så mye energi per gram. Hvor mye energi maten gir, står i varedeklarasjonen.

ATP – kroppens «oppladbare batteri»

  • Når næringsstoffene brytes ned, overføres energien til ATP (adenosintrifosfat). «Tri» = tre fosfatgrupper. ATP frakter energien dit den skal brukes.
  • Når ATP spaltes til ADP (adenosindifosfat) + fosfat (P), frigjøres energi (batteriet «utlades»). Tilføres energi, settes ADP og P sammen til ATP igjen («lades»).
  • ATP gir energi til muskelarbeid, kroppstemperatur, celledeling, vekst og tankevirksomhet.
Karbohydrater, fett og proteiner gir energi, målt i joule. Fett gir 38 kJ/g, karbohydrat og protein 17 kJ/g. Energien overføres til ATP.

Kap 5 · 5.3Fotosyntese og celleånding

  • Det meste vi spiser er organiske forbindelser. Vi kan ikke lage dem selv fra uorganiske stoffer. Det kan plantene, gjennom fotosyntesen.
  • Plantene er produsenter. Dyr og mennesker er forbrukere.
  • Fotosyntesen: plantene bruker energi fra sola til å lage glukose av vann og karbondioksid:
    6H₂O + 6CO₂ + energi fra sollys → C₆H₁₂O₆ + 6O₂
  • Celleåndingen er det motsatte: organiske forbindelser (glukose) brytes ned med oksygen til vann og CO₂, og energien blir frigjort:
    C₆H₁₂O₆ + 6O₂ → 6H₂O + 6CO₂ + energi
  • Planter, dyr og mennesker har celleånding. Bare planter har fotosyntese. Energien vi bruker kommer altså opprinnelig fra sola.
Plantene lager organiske forbindelser fra uorganiske i fotosyntesen. Både planter, dyr og mennesker bryter dem ned igjen i celleåndingen.

Kap 5 · 5.4Proteiner

  • Proteiner er energigivende og finnes i muskler, hud, hår, antistoffer og enzymer. Kroppen har over 100 000 ulike proteiner.
  • Alle proteiner er bygget av aminosyrer. En aminosyre har en aminogruppe (NH₂) i den ene enden og en syregruppe (COOH) i den andre. Den enkleste er glysin (NH₂CH₂COOH).
  • Det finnes 20 aminosyrer. 12 kan kroppen lage selv, og 8 er essensielle: de må vi få gjennom maten.
  • Aminosyrene kobles i lange kjeder. Rekkefølgen bestemmer proteinet. Insulin består av 51 aminosyrer. Informasjonen om rekkefølgen ligger i genene.
  • Proteinet pakkes sammen til en bestemt form, og formen bestemmer egenskapene. Muskelproteiner danner lange fibre.

Proteiners funksjon

  • Antistoffer er en del av immunforsvaret og gjenkjenner og ødelegger sykdomsframkallende virus og bakterier.
  • Enzymer får kjemiske reaksjoner i kroppen til å gå raskere (de er katalysatorer). De virker som en nøkkel i en lås: enzymet passer til ett bestemt stoff. Uten enzymer måtte kroppen hatt mye høyere temperatur.
  • Hemoglobin inneholder jern og frakter O₂ i blodet.
  • Hormoner er signalstoffer, for eksempel veksthormon og insulin.
  • Gode proteinkilder: kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, bønner, linser og grovt korn.
Proteiner gir energi, er byggesteiner og danner antistoffer og enzymer. De er bygget av kjeder av aminosyrer (20 ulike, 8 essensielle).

Kap 5 · 5.5Karbohydrater

  • Karbohydrater er bygget av ringformede enheter av karbon, hydrogen og oksygen. Glukose (druesukker) er en seksring. Fruktose (fruktsukker) er en femring. Begge har formelen C₆H₁₂O₆.
  • Tre grupper etter antall ringer: monosakkarider (én ring, «enkeltsukker»), disakkarider (to ringer) og polysakkarider (tre eller flere, «mangesukker»).
  • Rørsukker (sukrose) er et disakkarid: ett glukosemolekyl bundet til ett fruktosemolekyl.
  • Glukose dannes i fotosyntesen og er den viktigste energikilden. Glukosemolekylene er små nok til å gå rett over i blodet. Hjernen trenger energi i form av glukose, og virveldyr kan omdanne karbohydrat og protein til glukose for å holde blodsukkeret oppe.

Stivelse og cellulose (polysakkarider)

  • Stivelse er lange kjeder av glukose med forgreininger. Den finnes i poteter, mel, ris, pasta og mais, og er en av de viktigste energikildene. Brukes også til å jevne sauser.
  • Cellulose er også glukosekjeder, men ordnet slik at de danner lange tråder (fibre) uten forgreininger. Cellulose bygger plantenes cellevegger, plantenes «skjelett».
  • Cellulose kalles kostfiber. Vi kan ikke bruke den til energi, men den er bra for tarmhelsa, gir metthetsfølelse, og de gode tarmbakteriene kan bryte den ned. Kostfiber motvirker forstoppelse og kan forebygge sykdommer i tarmen, som kreft.
KarbohydratGruppeFinnes iNyttig for
Glukose, fruktoseMonosakkaridFrukt, bær, juiceSmak, rask energi
SukroseDisakkaridSøtsaker, brus, kakerSmak, energi
StivelsePolysakkaridPoteter, pasta, risViktigste energikilde
CellulosePolysakkaridGrovt mel, frukt, bønner, grønnsakerFordøyelse, metthet

For mye sukker er uheldig for tannhelse, vekt og kan gi diabetes.

Karbohydrater deles i mono-, di- og polysakkarider etter antall ringer. Noen gir energi, andre (kostfiber) er viktige for at tarmen skal fungere.

Kap 5 · 5.6Fett

  • Et fettmolekyl er bygget av glyserol + tre fettsyrer (formet som en E). Fettsyrene bestemmer hva slags fett det er.
  • Mettede fettsyrer: bare enkeltbindinger. Umettede: én dobbeltbinding (enumettet) eller flere (flerumettet).
  • Fast fett (smør, fett på bacon) har mest mettede fettsyrer. Flytende fett (oljer) har mest umettede. Mye mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Umettet fett er sunnere.
  • Essensielle fettsyrer må vi få gjennom maten: linolsyre (omega-6) og linolensyre (omega-3). De brukes til å bygge celler og hormoner.
Type fettEksempler
MettetSmør, ost, H-melk, fløte, rømme, bacon, pølser
EnumettetNøtter, avokado, olivenolje, rapsolje
FlerumettetFet fisk, tran, soyaolje, myk plantemargarin, frø
Omega-3Fet fisk, tran, linfrø, valnøtter
Omega-6Soyaolje, solsikkeolje, myk plantemargarin, grove kornprodukter

Fett har mange oppgaver i kroppen

  • Energilager og energikilde (fettceller i underhuden og rundt organene)
  • Beskytter organene og isolerer mot nedkjøling
  • Bygger cellemembraner (av en fettype som heter fosfolipider) og danner mange hormoner
  • Gir oss de fettløselige vitaminene A, D, E og K, og trengs for å ta dem opp fra tarmen
  • Gir maten smak, god konsistens og metthetsfølelse
Fett = glyserol + tre fettsyrer. Fettsyrene kan være mettede eller umettede. Fett er energikilde, energilager og byggestein.

Kap 5 · 5.7–5.9Vitaminer, mineraler, vann og fordøyelse

Vitaminer

  • Vitaminer, mineraler og sporstoffer gir ikke energi, men kroppen trenger dem i små mengder for å fungere.
  • Vannløselige vitaminer: B og C. Finnes mest i frukt og grønnsaker. Fettløselige vitaminer: A, D, E og K. Finnes også i mat fra dyreriket.
  • Får du for lite av et vitamin over tid, kan du få en mangelsykdom. Den kan gå over hvis du får nok igjen, men noen kan gi varige skader. Vitaminmangelsykdom er sjelden i Norge i dag.
StoffMatNytte
A-vitaminGulrot, lever, melk, fet fisk, eggSynet, slimhinner, hud, immunforsvar
B-vitaminerBrød og kornvarerNedbrytning av hovednæringsstoffene
C-vitaminSitrusfrukt, bær, poteter, nyperBein, brusk og bindevev
D-vitaminTran, fet fisk, margarin, egg, melk, sollysSterke tenner og knokler
E-vitaminPlanteoljer, margarin, grove kornvarerAntioksidant
K-vitaminDannes i tarmen, grønne bladgrønnsakerAt blodet levrer seg (koagulerer)
KalsiumMelk, ost, grønne bladgrønnsakerSkjelett og tenner
NatriumKoksaltVann/trykk i cellene, nervene
JernGrovbrød, leverpostei, kjøttHemoglobin i blodet
JodMelk, fisk og skalldyrNervesystemet og stoffskiftet
SinkDet meste av matVekst, stoffskifte, immunforsvar

Mineraler og sporstoffer

  • Begge er grunnstoffer. Mineraler trenger vi mer enn 100 mg av per dag. Sporstoffer trenger vi mindre enn 100 mg av per dag. (1 mg = en tusendels gram.)
  • Kalsium er mineralet vi har mest av: det er viktig for sterkt skjelett, tenner, muskler og nerver. Jern er et sporstoff som inngår i hemoglobin. Jernmangel er den vanligste mangelsykdommen i Norge.

Vann

  • Vann gir ingen energi, men utgjør rundt to tredeler av kroppsvekten. Uten vann overlever vi bare noen få dager.
  • Vi mister vann gjennom pust, svette, urin og avføring, og trenger ca. 2–2,5 liter om dagen.
  • Vann løser opp og frakter næringsstoffer og avfallsstoffer, og regulerer kroppstemperaturen (svette).

Fordøyelse (5.9)

  • Næringsstoffene er for store til å tas opp direkte, så de må brytes ned til mindre enheter: proteiner til aminosyrer, karbohydrater til monosakkarider, fett til glyserol og fettsyrer. Vitaminer, mineraler og sporstoffer trenger ikke brytes ned.
  • Nedbrytningen skjer i fordøyelsessystemet, som går fra munnen til endetarmen. Leveren, galleblæra og bukspyttkjertelen er også en del av det. Enzymer gjør at reaksjonene går raskt nok ved 37 °C.
Vitaminer, mineraler og sporstoffer trengs i små mengder. Vann frakter stoffer og regulerer temperaturen. Fordøyelsen bryter ned næringsstoffene til små enheter.

Trykk på kortet for å snu det. Sveip til høyre hvis du kan det, og til venstre hvis du må øve mer. Du kan også bruke piltastene og mellomrom.